24. mar. 2011

Siste nytt om Robin

Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det gikk. Burde ha gjort det for lenge siden. Men er følelses messig så sliten, at har lite overskudd til å skrive.

Men her kommer oppdateringen.

Mandag hadde vi fått tømt materie fra en kjempekul i halsen på Robin og på veien hjem fra veterinæren vokste kulen seg stor igjen. Noe som gjorde meg helt fra meg av engstelse.
Staks det ble tirsdag og kontoret til veten var åpen ringte jeg. Jeg kunne komme på onsdag så kunne han sette inn et dren. Jeg var temmelig frustrert, hvorfor kunne han ikke ha lagt inn det drene når jeg var der på mandag. Det er kjempe langt til veterinæren. Men på puddelpraten var det mange hyggelige og oppmutrende meldinger og en del fakta opplysninger om akkurat det problemet, som gjorde meg litt lettere til sisns.
Så gikk vi tur, og på turen begynte Robin å blø fra såret der veterinæren lagde hull. Jeg tror ingen noen gang har vært så glad for at hunden ens blør. Var som jeg svevde. Høres helt sykt ut. Men det at han blødde betydde at trykket på luftrøret ble mindre og kulen ble mindre og alt ville bli så mye bedre.

I hele går vekslet kulen med å vokse og puss blandet blod å renne. Fikk noen store dammer på gulveteppet med pussbalndet blod. Så har laget en slags smikke til han hvor pusset renner oppi der.

Nå er kulen liten som en mandarin, og er til liten sjenase for hunden. Han blør litt framdeles i perioder. Men ikke så mye som i går.

Tirsdag etter det begynte å renne virket Robin litt gladere og kvikkere. Og jeg gikk og strålte og så for meg at nå var det verste over og at alt skulle bli så bra.
Men Ondag har han ikke hatt særlig futt, og har hengt en del etter på tur. Er ikke rare turen han får da. Men han har ikke følt seg helt i slaget. Så nå er jeg litt usikker igjen. Men vil prøve å drøye veterinær besøk til vi får svar på prøvene på den kulen i halsen. Slik at om det er noe som må gjøres med den kulen, at det kan gjøres samtidig med det som eventuelt må gjøres ellers.

I dag morges var Robin ordentelig dårlig.
Kastet opp, Stod og svaiet, Hadde store problemer med å stryre bakbeina. Har en pussig gange. Forbeina går med korte sjappe steg, mens babeina sjangler med lange trege ustøe steg. Er som det ikke er samme hunden bak og foran. l
Men øynene i morges skremte meg. De var bunn ulykkelig, Sorgfulle. Så følte at hjertet brast da jeg så øynene hans.
Ringte med veterinæren og han mener at Robin muligens ikke tåler antibjotikaen han nå går på. Så har nå satt han tilbake til antibjotikaen han gikk på i helgen.

Så håper at det vil hjelpe. Nå i ettermiddag, er øynene litt kvikkere. Kropsbeherskelsen en anelse bedre.

Har ikke fått svare på prøvene av svulsten i ganen enda. Men regner med å få det i morgen.

Så har gått veldig opp og ned. Mange ganger de siste dagene har jeg trodd at det ikke var lenge igjen for god gutten. Synes det er så forferdelig. Han er som en del av meg. Vi hører i lag. Men det er kjempe viktig at han har en god livskvalitet. og har det godt. At han en periode har det ikke så bra, synes jeg er akseptablet, om det er en overgang. Men ikke som en permanent tilstand. Så håper at Veterinæren kan hjelpe meg til å få ham i god eller akseptabel form igjen.

Vel dette var litt herfra.

Ingen kommentarer: