Hvordan spenningsromanen Maktskifte ble til.

Jeg vil fortelle litt her hvordan ideen til denne spesielle spenningsromanen dukket opp.
Det begynte med at jeg i 17-18 års alder hadde et ordentlig mareritt. Jeg våknet våt av svette og med hjertebank. Jeg hadde hatt et skremmende mareritt, makabert.


Jeg gjorde mitt beste for å glemme mareritte de påfølgende dagene. Men historien og fortellingen hang ved meg, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på den skremmende drømmen. Drømmens handling hadde ingen begynnelse og ingen slutt.


Jeg begynte etter hvert å spinne tanker rundt drømmen og begynte å lage en begynnelse og spinne videre på historien for å finne ut hvordan den ville slutte. Syntes den var både skremmende og facinerende.


Da jeg fortalte at jeg i blant gikk og spant på en historie jeg gikk og tenkte på, fikk jeg oppfordring om å skrive den ned.


Først var jeg veldig i mot det. Var redd for hva andre ville synes, ettersom den kan være ganske brutal. Ja faktisk makaber. Men når jeg tenkte videre på historien så var den bare makaber fordi mennesker ble behandlet slik våre husdyr blir.


Det som også talte mot å skrive ned denne historien var at det å skrive alltid vært lite lystbetont. Jeg har dysleksi, og store problemer med å huske hvordan et ord skal skrives, og vesentlige problemer med setningsbygninger.


Men den eneste måten til å bli bedre av dysleksien på, er å skrive.


Dataen er et flott hjelpemiddel, og jeg var fengslet av historien. Så jeg begynte å skrive den ned i tjuve årene. Forsiktig vise hva jeg hadde skrevet til venner og familie. Flere sa at de ikke klarte å legge boken fra seg når de først begynte å lese, og var veldig begeistret. Det ga meg mot til å fortsette å skrive. Det tok flere år å få denne boken ferdig.


Jeg har vist det ferdige resultatet til flere venner og bekjente. Og fått fantastiske tilbakemeldinger fra de fleste. Flere har purret meg for å få låne manuset igjen for å lese historien på nytt. Og flere påstår at dette er den mest spennende boken de noen gang har lest.


Mens to av dem jeg har vist den til har ikke likt historien og synes den er for tøff.


Så dette er definnetivt en tøff bok. Passer ikke for de sarte skjeler. Men den er garantert spennende, så de som liker eksjen og dirrende spenning, vil denne boken bli mitt i blinken.

Manuset ble i flere år sendt rundt om til de forskjellige forlagene. Et forlag hadde en forlagsjef som var helt begeistra, men han ble nedstemt av sine medarbeidere. Et annet forlag skrev og mente at den egnet seg for å bli filmatisert. Så jeg sendte den også til norsk film, men ble heller ikke antatt der. Så nå er boken utgitt på eget forlag.

Dette er den første boken jeg har skrevet, og som ga meg mot til å skrive flere romaner, hundebøker, barnebøker og dukketeater stykker om sosial kompetanse for førskole barn.


Bare hundebøkene, og en barnebok er ut gitt foreløpig.