17. mar. 2011

Robin har fått en skummrel hevelse i halsen.

I dag hadde vi planer om å ta en tur på Fortet. Vi stod nærmest klare til å dra. Skulle bare børste gutta først.

Da oppdaget jeg at Robin hadde fått en stor hevelse på halsen. Størrelse med en knyttneve. Den kulen var ikke der i går. Han puster ikke helt normalt heller. Sliter litt med pusten på en måte. Oppdaget det ikke før han kom på klippebordet for han sov helt til vi var klar til børsting.


Jeg har sett at han har vært mer sliten enn vanlig om kveldene de siste dagene. Men kulen må ha kommet i løpet av natten. For går hadde han den i hvert fall ikke.


Men har sett at han ikke har vært helt i slaget de siste dagene. Men den kulen gjorde det helt klart at noe var galt. Så kastet meg på telefonen til veterinæren, og vi måtte komme opp med det samme.


Så dro til Førde i dag.


Siden det kan være stengninger opp mot to timer på deler av veien på grunn av veiarbeid, måtte vi dra via Dale. Det er litt lenger vei, og veien er dårligere. Men vi hadde time halv tolv, og trengte hvert minutt for å nå timen. Kjørte fort der veistandaren tillot det. Men store deler av veien var så fulle av telehiv, hvor asfalten buktet seg i store kuler og buktninger. Heldigvis var de største kulene varslet med fareskilt, så vi såvitt trillet over de verste dumpene. En av dem holdt på å henge seg fast under bilen hørte den skrape mot understellet, men ved å rygge og kjøre over og ut i snøen på feil side av veien klarte vi den hindringen også. Men synes virkelig at mange kuler var alt for store og farlige, og burde vært skilta dem også. Store deler av veien var nærmest et vaskebrett. Unntakene var at veien var flat. Så det var nesten umulig å holde en normal hastighet. Vi skulle nesten hatt nyrebelte på. Og den stakkers bilen fikk virkelig juling. Det var klin umulig å holde ordentelig hastighet, uten å skade bilen. Så jeg måtte ringe under veis og informere om at vi kom litt forsinka.


Vel framme fant veterinæren ut at kulen kunne være en av to ting. Enten var det lymfeknute kreft, ellters så var det en lekkasje i bukspyttkjertelen, som forutsaket en reaksjon i vevet. Men uansett hva det er så presser kulen mot luftrøret, og gjør pustingen mer anstrengt for Robin.


Siden han ikke har feber, og ikke har hevelse i de andre lymfeknutene, holder han en knapp på at det er lekkasje i bukspyttkjærtelen.


Så han fikk en sprøyte med prednoselon, og en med antibjotika. Så har han fått en kur med de samme tablettene som han fikk i sprøyte. Om kulen ikke går ned på tre dager, eller om den hever seg ytterligere skal jeg ringe ham. Og vi må ta en vevsprøve. Uansett skal jeg ringe ham mandag er avtalen.


Så nå har jeg mosa fiske kaker og gitt ham jogert. Han har litt vondt for å svelge, og skal ha lett mat å svelge ned. Så skal opp å få tak i kylling kjøtteig i morgen i butikken.


På returen kjørte vi den vanlige veien via Vadheim, Det er en bedre veistandar og mindre telehiv. Men vi måtte vente i halvannen time på returen. Da benyttet vi anledningen til å ta en tur i området, mens vi venta.


Så nå er vi bra slitne alle sammen.

2 kommentarer:

Ellen sa...

Hvordan går det nå??
Rask-og-god-bedring-hilsen fra Ellen

Hei sa...

Hei Ellen.
Tusen takk for god bedrings ønsker. Deverre er det ingen endring. Ser bare fram til mandagen, hvor det er mulig å få tak i veterinær. Regner med at vi må opp til veterinæren igjen i morgen. Kulen er hard som stein. Robin har det rimelig greit så lenge han hviler, Men i bevegelse blir pusten tung og anstrengt. Så vi kan ikke ha det slik særlig lenge. Kulen må vekk. Må inrømme at jeg er redd for god gutten min.