7. mai 2009

Zanto har fått opprykk til elite.


I den første helgen i mai, deltok begge hundene mine på en lydighets konkurranse. Zanto deltok i klasse 3, og Robin i elite.

Selv om Robin er gammel og har fått diagnosen dement har han lært seg elite klasse øvelsene. Det har vært en lang prosess, for ting han har lært en dag, er glemt neste og må læres inn på nytt. og på nytt.

Men ikke noe er umulig og han var kjempe flink. Fikk noen nuller her og der, men det tar vi ikke så tungt. Bedre lykke neste gang.




Zanto gjorde det veldig bra og ble beste hund i sin klasse, han fikk en første premie med god margi, og opprykket til elite.

Så nå har jeg to hunder i elite klasse. Morro. Men må lære Zanto elite klasse pogrammet før vi kan begynne å konkurrere med ham i denne klassen.

Se denne videoen av Zanto sin deby i klasse tre.
video
 

Dement hund

Robin har fått diagnosen dement.

Robin fikk denne diagnonsen i høst. Var på forhånd ikke klar over at hunder kunne få demens. men det viser seg at det faktisk ikke er så uvanlig.

I den anledning har jeg studert en del på den sykdommen. Nå har jeg fått tak i en broskyre om hjernealdring eller demens hos hund. Her står det faktisk at 50% av hunder på 8 år og oppover har demens. Så dette er et større og mer utbredd problem enn jeg viste om.

Demens hos hund er kjempe viktig å oppdage så tidelig som mulig. For det finnes et spesial utviklet hundefor som en kan få kjøpt som skal redusere utviklingen av demens.
Men foret vil ikke ha noen effekt om sykdommen har gått for langt.

Sitat :" De tegnene en kan se etter er: All endring av oppførsel. Forvirringvirker forfirret i kjente omgivelser Kjenner ikke i gjen mennesker eller stederMindre årvåken og planløs oppførselMindre sosialt samkvem. Hilser ikke lenger henrykt på familiemedlemmer. Ønsker ikke oppmerksomhet eller å bli klappet. Forstyrret søvnmønster. Sover mer om dagen og eller mindre om nettenvandrer, vandrer planløst rundt i huset om natten. Ikke lenger husren. Ber ikke lenger om å gå tur. Uhell skjer gjevnlig innendørs. Mister kontroll på blære og tarm. "

Det jeg så på Robin, var at han var blitt mer klengete. Og at han rett og slett blekker ut. Han kan løpe for å finne ballen. Men stopper ikke der ballen landet for å lete etter den, men bare forstsetter å løpe rett fram, helt ut i horisonten. Når han kommer tilbake er han kjempe glad for å se meg, som om jeg har vært lenge vekke fra ham.

Eller når holder på å lære inn nye ting, så kan han fått hjenombrudd og bevist at han har forstått. og er så lykkelig, og like etter begriper han ikke noe av det vi driver med. Vi står helt på bar bakke igjen. Han kan være mitt i en øvelse, og plutselig er det som han glemmer hva han skulle gjøre eller hva han holdt på med. Han klarer ikke holde konsentrasjonen over tid.
Noen ganger kan han bli helt forvirra av en så enkel beskjed som å sitte. Han skjønner at jeg vil han skal gjøre noe men vet ikke hva.

Når jeg skal sende ham inn i ruta som er en lydighetsøvelse i klasse tre og elite. Så er det en øvelse han kan. Men i blandt kan han bli helt forvirra og har faktisk prøvd å apportere konene som markerer ruta. Mens han like før utførte øvelsen helt fint. Han blekker ut og husker ikke.

Ser i grunne på mange småting at det er ting som ikke er som det skal være med gutten.Men han har også gode dager hvor han ikke har tilsynelatende noen utblekkinger og andre dager hvor han blekker ut veldig ofte. Ser den forvirringen i det han kommer til seg selv.

Håper ingen av dere som leser dette får oppleve det samme. For det er ikke noe gøy.

Men viktig å være ops på symtomene. Ser spesielt de gangene han har løpt etter ballen og bare fortsatt å løpe, uten å stanse for å finne ballen. Når han kommer tilbake til meg er han så glad. Som om jeg har vært borte lenge fra ham. Jeg vet selvsagt ikke, men kan tenke meg at når han bare forstetter å løpe så har han blekket ut, og på ett eller annet tidspunkt kommer han til seg selv og befinner seg langt borte og kan tenke meg at han blir redd og leter aktivt for å finne tilbake til meg igjen, og derav er han så lettet over å finne meg igjen at det gjenspeiler seg en gjensysglede som er litt i overkant av det normale. Han blir også nærmest min skygge i etterkant av det og vil gå hele tiden rett bak meg. Av det tolker jeg at han har blitt ordentelig skremt. Så jeg tror nok at han også er klar over at noe er galt, og at han kan være redd når det skjer.

Presentasjon av storpuddlene Robin og Zanto.


Hei.
Tenkte jeg skulle åpne en liten dagbok til guttene mine her. Først tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om litt forskjellige artige prsolighets trekk ved guttene mine. Begge er av rasen storpuddel. Men av personlighet er de så forskjellige som de kan bli.

Robin er en lys aprikos storpuddel gutt på 12 år.
Zanto er en grå / sølv storpuddel gutt på 4 år.

En litt rar ting med Robin er at elsker tyggebein, men han ønsker å få det myk tygget på den ene siden, før han virkelig kan nyte et bein.
Nå som vi har fått oss enda en hund i huset, ser han virkelig mulighetene for å få tyggebeinet passe myk tygget. Og det utnytter han for det, det er verd. Begge får hvert sitt tyggebein, Robin later som han er glad for beinet, og tar ivrig i mot. Men når de kommer inn på plassene sine i stuen, legger han beinet fra seg og legger seg og holder øye med Zanto som tygger for harde livet.
Han ligger akkurat passe langt unna Zanto. Nært nok til at Zanto tydelig ser ham, og langt nok i fra til at ikke blir sett på som en trussel for beinet.

Robin later som han sover, men stadig smug titter han på beinet. Lurer på om det snart er passe mykt tygget, Han vil jo ikke at Zanto skal tygge for mye på beinet heller. Selv om Robin er sjefen mellom de to, vet han at han ikke bare kan gå bort å ta det fra Zanto mens han spiser på det. Man kan se når Robin gjør seg klar for sitt skuespill. Det slår aldri feil. Han retter seg brått opp. Kaster seg rundt og bjeffer på vei bort til vinduet, Så står han og nibjeffer i vinduet. Zanto slipper beinet og kommer styrtende bort til Robin og bjeffer han med. Ser seg forvirra rundt etter hva det var Robin hadde sett.
I mellomtiden lunter Robin selvtilfreds bort og tar beinet, som ligger ubevoktet og passe mykt tygget. Og Zanto, vel han kan jo myktygge Robin sitt bein om han gidder. Men vanligvis setter han seg og venter til Robin blir så tørst at han må bort å drikke, Da er igjen beinet Zantos, til Robin finner det for godt å lure det fra ham igjen.

Zanto synes det å gå på tur, er utrolig skjedelig. Robin koser seg og snuser og jakter etter mus.

Zanto prøver å få meg med på lydighetstrening og triks trening ved å sette i gang egene lydighetsøvelser. Svært ofte setter han seg ned. Så bare sitter han og venter og venter, til jeg savner ham og roper på ham. Og som han løper. Han nærmest flyr mot meg og kaster seg inn på plass. Flott innkalling. Så av eget innetjativ går han gjerne på plass, og nistirrer meg i ansiktet.

Står jeg i ro, hender det han tar noen runder og går baklengs rundt meg. som er et ganske nylig innlært triks. Hans simpelt tenn elsker å få jobbe. og lager jerne sine egene treningsøkter, om ikke jeg gjør det. Jeg kan ikke legge fra meg noe når vi er på tur. For straks jeg legger for eksempel gåstavene på bakken, står Zanto der og skal gi meg stavene.
På hjemmekontoret mitt, kan jeg ikke miste en penn, uten at to hunder kommer styrtende til å skal løfte den opp til meg. Så jeg er nødt til å med vilje miste enda en penn, så begge får løfte opp en penn til meg. Så ikke en blir skuffet over å ikke få hjelpe..

Mitt største problem med hundene.... Nei det var feilt sakt. Hundens største problem med meg er at jeg ikke klarer å miljøtrene dem nok ovenfor andre hunder. Når det gjelder den biten har jeg sviktet mine kjære hunder.
Drar en skjelden gang til Bergen for å gå litt i Fjellveien hvor det vanker mange hunder. Men det blir jo høyden to tre ganger i året. Er dyrt med overnatting og reise. Og jeg har desverre ikke en egen pengepresse i kjelleren. Kjønt har ofte ønsket meg det.
Så det går ofte flere måneder gjerne bortimot et halvt, til trekvart år mellom hver gang de ser en annen hund og da blir det temmelig stressende. Men vet det er min egen skyld. Klarer ikke å gi hundene mine det de trenger av den biten.

Trener triks, lydighet og bruk med hundene mine.