21. mar. 2011

Nå er jeg alvorlig redd.

Ellers så er jeg veldig trist om dagen. Gråt mye i går og i natt og i dag. Jeg begynner å frykte at jeg ikke kan beholde Robin så mye lenger.



I dag dro vi opp til veterinæren. Kulen har vokst mye natt til i dag. Den er hard som stein og nesten dobbel så stor som bilde jeg tok på fredag. Man ser det bildet på mit forige blogginlegg. om kulen på Robins hals. .


Da veterinæren undersøkte kulen, ga han meg ikke mye håp og sa han fryktet det var kreft.


Men vi skulle ta en vevsprøve for å være sikker. Han dopa ned Robin. La han på bordet og begynte å kutte. Straks han var i gjennom begynte blod og betent materie å renne som en bekk ut av kulen. Han tok et papp beger under, og omtrent to deseliter med materie fylt blod rant ut. Jeg var så lettet. Trodde at dette var bare en giant kvise eller materie fylt byll, ikke kreft. Veterinæren var også synlig lettet. Nå ville Robin få det så mye bedre, kulen var borte og alt var fryd og gammen. Trodde vi.


Men for sikrehets skyld ville han ta en titt ned i halsen på Robin. Gjennom munnen. Og der helt bakerst i ganen var en valnøtt stor svulst. Så ut som en valnøtt også med sine ugjevne rosett aktig kontur.


Veterinæren likte den ikke i det hele tatt. Jeg mente at vi bare skulle fjene den, nå som hunden likevel var bedøvet. Men da måtte han fjene vekk hele den bløt vev delen i ganen og det var vist ingen liten sak.

Så han tok en liten vevsprøve av kulen, Så må vi vente på svar fra labratoriet i oslo før han ville gjøre noe som helst med hensyn til den kulen.

Men likevel var jeg ved godt mot. Den store kulen var borte. Og det var et hull der kulen hadde vært så ny veske skulle kunne renne ut. Nå ville Robin bli som før igjen. Den kulen i ganen kunne jo ha vært der lenge for alt det jeg viste. Så jeg håpte og trodde at nå ville alt bli så mye bedre.

Men da jeg kom hjem oppdaget jeg at kulen i halsen den som veterinæren tappet har vokst igjen. Den er stor. Svært stor, Kjønt ikke like svær som den var tideligere i dag. Men den er på størrelse med en knyttneve. og den er steinhard. Har prøvd å klemme litt på den slik at det kan renne mer ut av det drenet, men det kommer ikke noe ut. Og nå er jeg så redd at jeg er helt kvalm.


Skal ringe veterinæren igjen i morgen.

Men har en dårlig mageføelse på dette.


Går og gråter nesten hele tiden. Føler meg helt knust. Jeg som var så sikker på at nå var det verste over. Vi hadde løst den store klup problemet. Så kommer driten igjen. Hvordan kan en kul vokse så fort?...

Vel dette var litt snørr og tårer herfra.

Ingen kommentarer: