Svar på prøvene til Robin

I dag fikk jeg en telfon fra Veterinærne. Han lurte på hvordan det stod til med Robin. Så alvorlig i stemmen at jeg ble rent redd. Men foralte at han har noe redusert apetitt, og må ty til det beste av det beste for å få ham til å spise. Og at han har glede av turene fortsatt, men henger fort etter, liker å få små oppgaver. Men blir fort veldig sliten.


Ja han hadde fått svaret på prøven i ganen. Det er kreft. ... Han sa et navn på den kreft typen, men det navnet gik inn det ene øret og ut det andre. Men han ville få Robin opp til en nærmere undersøkelse, blodprøve og litt forskjellig. Fikk ikke med meg alt han sa. Men har time i morgen.

Han var bekymret for den nedsatte almentilstanden hans. Jeg mener at Robin har det akseptabelt nå. Men ikke stor mer enn det heller. Hadde vært flott om veterinæren kunne ha forbedret almentilstanden hans.

Så i morgen bærer det av ste til førde.

Ellers har vi hatt en fin dag i dag.

Ser at Robin er blitt mindre glad i tur og mer intressert i å få oppgaver. Og sånn er jo Zanto også. Så da var det naturlig å ha litt opplegg for gutta i dag.

La ut felt og Rundering til gutta. Runderingen til Robin var veldig enkel og kort avstand. Så Robin synes det var artig. Rundering er yndligsøvelsen til Robin. Så måtte jo gi Robin en liten rundering også. Men han fikk kun et slag, og kort avstand. Jeg har tatt video opptak, av treningen i dag. Men har ikke fått framkalt den enda. Skal prøve å få satt inn den en av dagene.

Videre om hvordan det går med Robin

Fredag virker Robin mye kvikkere. Virker gladere, og har bedre kontroll og koardinasjon på bakbeina. Han er ikke helt den gamle gode Robin, Men mye mye bedre enn i går. Han gikk foran for det meste og snuste litt her og der. Og da Zanto fikk noen oppgaver kom han også ville ha litt utfordring. Så i dag har Robin hatt en fin dag. Så håper at vi nå er over det verste, og slipper flere nederlag.

Har tatt bilder og film fra turen i dag. Filmen kan sikkert være litt kjedelig for den inneholder ikke annet enn at Robin rusler rundt og koser seg, Men har dere lyst å se er det bare å ta en titt.

http://www.youtube.com/watch?v=cmE28SZ2FuA

Fredag og Lørdag ville ikke Robin ha mat. Så jeg var veldig engstelig på grun av det. Greit nok når en frisk hun nekter å spise en dag eller to. Men jeg var nå spesielt bekymret for det da. Så i går badet jeg Robin. Robin pleier alltid å være så mye kvikkere etter et bad med tilhørende føning. Er jo som ren masjase den sterke luft strømmen som sikkert gjør godt for en gammel skrott. Og synes han kviknet til denne gangen også.

Så stekte kjøtteig med makaroni til. Da så jeg at han hadde lyst på mat faktisk. og han spiste opp alt sammen. Han tok til og med et griseøre til desær, som han spiste med innlevelse. Så begynner å skjemme bort gutta noe gurndig her. Men prøver å lage slik mat at det blir vanskelig for Robin å faste.

I dag fikk han kylling og ris. Spiste kyllingen da men ikke risen. Men han var ganske kvikk på turen og ba om å få være med og få oppgaver. Så har gitt han litt oppgaver på turen og han har vært både ivirg og glad på turen. Lengden på turen er ikke akkurt det helt store. Men mer enn langt nok for Robin. Han har vært helt utslått siden vi kom hjem.

Vel dette var litt nytt herfra.

Jeg venter forsatt på svar på prøvene av kulen i ganen.

Siste nytt om Robin

Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det gikk. Burde ha gjort det for lenge siden. Men er følelses messig så sliten, at har lite overskudd til å skrive.

Men her kommer oppdateringen.

Mandag hadde vi fått tømt materie fra en kjempekul i halsen på Robin og på veien hjem fra veterinæren vokste kulen seg stor igjen. Noe som gjorde meg helt fra meg av engstelse.
Staks det ble tirsdag og kontoret til veten var åpen ringte jeg. Jeg kunne komme på onsdag så kunne han sette inn et dren. Jeg var temmelig frustrert, hvorfor kunne han ikke ha lagt inn det drene når jeg var der på mandag. Det er kjempe langt til veterinæren. Men på puddelpraten var det mange hyggelige og oppmutrende meldinger og en del fakta opplysninger om akkurat det problemet, som gjorde meg litt lettere til sisns.
Så gikk vi tur, og på turen begynte Robin å blø fra såret der veterinæren lagde hull. Jeg tror ingen noen gang har vært så glad for at hunden ens blør. Var som jeg svevde. Høres helt sykt ut. Men det at han blødde betydde at trykket på luftrøret ble mindre og kulen ble mindre og alt ville bli så mye bedre.

I hele går vekslet kulen med å vokse og puss blandet blod å renne. Fikk noen store dammer på gulveteppet med pussbalndet blod. Så har laget en slags smikke til han hvor pusset renner oppi der.

Nå er kulen liten som en mandarin, og er til liten sjenase for hunden. Han blør litt framdeles i perioder. Men ikke så mye som i går.

Tirsdag etter det begynte å renne virket Robin litt gladere og kvikkere. Og jeg gikk og strålte og så for meg at nå var det verste over og at alt skulle bli så bra.
Men Ondag har han ikke hatt særlig futt, og har hengt en del etter på tur. Er ikke rare turen han får da. Men han har ikke følt seg helt i slaget. Så nå er jeg litt usikker igjen. Men vil prøve å drøye veterinær besøk til vi får svar på prøvene på den kulen i halsen. Slik at om det er noe som må gjøres med den kulen, at det kan gjøres samtidig med det som eventuelt må gjøres ellers.

I dag morges var Robin ordentelig dårlig.
Kastet opp, Stod og svaiet, Hadde store problemer med å stryre bakbeina. Har en pussig gange. Forbeina går med korte sjappe steg, mens babeina sjangler med lange trege ustøe steg. Er som det ikke er samme hunden bak og foran. l
Men øynene i morges skremte meg. De var bunn ulykkelig, Sorgfulle. Så følte at hjertet brast da jeg så øynene hans.
Ringte med veterinæren og han mener at Robin muligens ikke tåler antibjotikaen han nå går på. Så har nå satt han tilbake til antibjotikaen han gikk på i helgen.

Så håper at det vil hjelpe. Nå i ettermiddag, er øynene litt kvikkere. Kropsbeherskelsen en anelse bedre.

Har ikke fått svare på prøvene av svulsten i ganen enda. Men regner med å få det i morgen.

Så har gått veldig opp og ned. Mange ganger de siste dagene har jeg trodd at det ikke var lenge igjen for god gutten. Synes det er så forferdelig. Han er som en del av meg. Vi hører i lag. Men det er kjempe viktig at han har en god livskvalitet. og har det godt. At han en periode har det ikke så bra, synes jeg er akseptablet, om det er en overgang. Men ikke som en permanent tilstand. Så håper at Veterinæren kan hjelpe meg til å få ham i god eller akseptabel form igjen.

Vel dette var litt herfra.

Nå er jeg alvorlig redd.

Ellers så er jeg veldig trist om dagen. Gråt mye i går og i natt og i dag. Jeg begynner å frykte at jeg ikke kan beholde Robin så mye lenger.



I dag dro vi opp til veterinæren. Kulen har vokst mye natt til i dag. Den er hard som stein og nesten dobbel så stor som bilde jeg tok på fredag. Man ser det bildet på mit forige blogginlegg. om kulen på Robins hals. .


Da veterinæren undersøkte kulen, ga han meg ikke mye håp og sa han fryktet det var kreft.


Men vi skulle ta en vevsprøve for å være sikker. Han dopa ned Robin. La han på bordet og begynte å kutte. Straks han var i gjennom begynte blod og betent materie å renne som en bekk ut av kulen. Han tok et papp beger under, og omtrent to deseliter med materie fylt blod rant ut. Jeg var så lettet. Trodde at dette var bare en giant kvise eller materie fylt byll, ikke kreft. Veterinæren var også synlig lettet. Nå ville Robin få det så mye bedre, kulen var borte og alt var fryd og gammen. Trodde vi.


Men for sikrehets skyld ville han ta en titt ned i halsen på Robin. Gjennom munnen. Og der helt bakerst i ganen var en valnøtt stor svulst. Så ut som en valnøtt også med sine ugjevne rosett aktig kontur.


Veterinæren likte den ikke i det hele tatt. Jeg mente at vi bare skulle fjene den, nå som hunden likevel var bedøvet. Men da måtte han fjene vekk hele den bløt vev delen i ganen og det var vist ingen liten sak.

Så han tok en liten vevsprøve av kulen, Så må vi vente på svar fra labratoriet i oslo før han ville gjøre noe som helst med hensyn til den kulen.

Men likevel var jeg ved godt mot. Den store kulen var borte. Og det var et hull der kulen hadde vært så ny veske skulle kunne renne ut. Nå ville Robin bli som før igjen. Den kulen i ganen kunne jo ha vært der lenge for alt det jeg viste. Så jeg håpte og trodde at nå ville alt bli så mye bedre.

Men da jeg kom hjem oppdaget jeg at kulen i halsen den som veterinæren tappet har vokst igjen. Den er stor. Svært stor, Kjønt ikke like svær som den var tideligere i dag. Men den er på størrelse med en knyttneve. og den er steinhard. Har prøvd å klemme litt på den slik at det kan renne mer ut av det drenet, men det kommer ikke noe ut. Og nå er jeg så redd at jeg er helt kvalm.


Skal ringe veterinæren igjen i morgen.

Men har en dårlig mageføelse på dette.


Går og gråter nesten hele tiden. Føler meg helt knust. Jeg som var så sikker på at nå var det verste over. Vi hadde løst den store klup problemet. Så kommer driten igjen. Hvordan kan en kul vokse så fort?...

Vel dette var litt snørr og tårer herfra.

Robins hevelse i halsen

I dag er ikke Robin noe bedre. Synes han puster tyngre og kulen er noe større. Har snakket med veterinær og vi skal gi en halv tablett mer med prednoselon. Og har fått lov å ringe veterinæren i løpet av helgen om noe skulle skje, eller endre seg.

Selv om en naturligvis kjenner best kulen ved å ta på den, så er den også godt synelig. Så jeg har tatt bilde av den slik at jeg lettere kan sammenligne om den blir bedre eller verre.

Setter her inn bilde så dere også kan se hva jeg snakker om.

Robin har fått en skummrel hevelse i halsen.

I dag hadde vi planer om å ta en tur på Fortet. Vi stod nærmest klare til å dra. Skulle bare børste gutta først.

Da oppdaget jeg at Robin hadde fått en stor hevelse på halsen. Størrelse med en knyttneve. Den kulen var ikke der i går. Han puster ikke helt normalt heller. Sliter litt med pusten på en måte. Oppdaget det ikke før han kom på klippebordet for han sov helt til vi var klar til børsting.


Jeg har sett at han har vært mer sliten enn vanlig om kveldene de siste dagene. Men kulen må ha kommet i løpet av natten. For går hadde han den i hvert fall ikke.


Men har sett at han ikke har vært helt i slaget de siste dagene. Men den kulen gjorde det helt klart at noe var galt. Så kastet meg på telefonen til veterinæren, og vi måtte komme opp med det samme.


Så dro til Førde i dag.


Siden det kan være stengninger opp mot to timer på deler av veien på grunn av veiarbeid, måtte vi dra via Dale. Det er litt lenger vei, og veien er dårligere. Men vi hadde time halv tolv, og trengte hvert minutt for å nå timen. Kjørte fort der veistandaren tillot det. Men store deler av veien var så fulle av telehiv, hvor asfalten buktet seg i store kuler og buktninger. Heldigvis var de største kulene varslet med fareskilt, så vi såvitt trillet over de verste dumpene. En av dem holdt på å henge seg fast under bilen hørte den skrape mot understellet, men ved å rygge og kjøre over og ut i snøen på feil side av veien klarte vi den hindringen også. Men synes virkelig at mange kuler var alt for store og farlige, og burde vært skilta dem også. Store deler av veien var nærmest et vaskebrett. Unntakene var at veien var flat. Så det var nesten umulig å holde en normal hastighet. Vi skulle nesten hatt nyrebelte på. Og den stakkers bilen fikk virkelig juling. Det var klin umulig å holde ordentelig hastighet, uten å skade bilen. Så jeg måtte ringe under veis og informere om at vi kom litt forsinka.


Vel framme fant veterinæren ut at kulen kunne være en av to ting. Enten var det lymfeknute kreft, ellters så var det en lekkasje i bukspyttkjertelen, som forutsaket en reaksjon i vevet. Men uansett hva det er så presser kulen mot luftrøret, og gjør pustingen mer anstrengt for Robin.


Siden han ikke har feber, og ikke har hevelse i de andre lymfeknutene, holder han en knapp på at det er lekkasje i bukspyttkjærtelen.


Så han fikk en sprøyte med prednoselon, og en med antibjotika. Så har han fått en kur med de samme tablettene som han fikk i sprøyte. Om kulen ikke går ned på tre dager, eller om den hever seg ytterligere skal jeg ringe ham. Og vi må ta en vevsprøve. Uansett skal jeg ringe ham mandag er avtalen.


Så nå har jeg mosa fiske kaker og gitt ham jogert. Han har litt vondt for å svelge, og skal ha lett mat å svelge ned. Så skal opp å få tak i kylling kjøtteig i morgen i butikken.


På returen kjørte vi den vanlige veien via Vadheim, Det er en bedre veistandar og mindre telehiv. Men vi måtte vente i halvannen time på returen. Da benyttet vi anledningen til å ta en tur i området, mens vi venta.


Så nå er vi bra slitne alle sammen.

Zantos list for å få tak i kjøttkaker.

I dag har jeg sett en ny side av Zantos foretaksomhet. Han er utvilsom smart.


For et års tid siden knurret Zanto til Robin da han kom fram til kjøkken døråpningen. Siden da har jeg vært veldig bevist på at ingen av hundene får noen gobiter i døråpningen til kjøkkenet, uten at de begge er til stede. Altså den andres nærvær er nødvendig for at de i det heletatt skal ha noen foråpninger til å få smaksprøver på det som skjer på kjøkkenet.

I dag har jeg stekt kjøttkaker. Så at Zanto satt i døråpningen til kjøkkenet og hadde så lyst på en prøvesmak. Så jeg delte en kjøttkake i to og gikk inn i stuen og ga hver av gutta hver sin bit. (Robin lå og sov i stuen nå mens jeg kokelerte på kjøkkenet.)

Så fortsatte jeg å steke videre med Zanto som tilskuer i døråpningen. Men han fikk naturligvis ikke en eneste godbit. Så reiste han seg med et sukk og gikk inn i stuen til Robin. Så kom ut i gangen igjen å så inn på kjøkkenet og inn i stuen igjen til Robin . Jeg fulgte etter for å se hva han drev med. Zanto satt foran sengen til Robin og stønnet. Dyttet borti Robin med nesen. Så på Robin og jogget ut på kjøkkenet like etter stod han foran Robin og pep, for så å gå ut i gangen igjen. Så resite Robin seg og gikk ut i gangen og stilte seg i foran skjøkkendrøren sammen med Zanto. Å som Zanto logret. når Robin kom . Jeg måtte jo selvagt gi dem en kjøttkake. For det hadde han sannelig jobbet for. Artig. Han har definnetivt kjønt koden for hvordan han kan få smaksprøver fra kjøkkenet

Nytt triks på gang.

Heisann.

Jeg holder nå på å lære hundene et nytt triks. Det er helt tullete og helt fullstendig uten mening. Bortsett fra at vi har det morro underveis i treningen. Bare det å lære noe nytt er givende for hundene. De elsker å bryne hjernen og lære noe nytt.

Dette trikset går ut på at hunden sitter foran meg, jeg bøyer for eksempel høyre kne, Da tar hunden sin venstre labb på det kneet, Så bøyer jeg venste kne og hunden tar sin høyre labb på kneet. Jeg har tatt film av det, slik at en kan få se. .

Går jo og tenker på at jeg burde ha vært med på et kurs i freestyle, synes det ser så spennende ut. Kanskje et slikt triks kunne egne seg i en freestyle koregrofi.

Bare en løs tanke. Uansett så ser jeg at det er en øvelse som er lett å lære inn.

Men Robin sliter en del, men det er mest på det praktiske plan. Han klarer ikke holde ballansen mens han løfter opp labben. Rent merkelig å se. For bare noen få år siden var han en balanse kunster etter mine begrep, kunne gå relative lange strekk på bakbeina og sitte bamse (Med forkroppen opp fra bakken.) Alderen har tydelig satt sitt preg. Jeg har pørvd å gjøre den øvelsen lettere for ham, ved at jeg sitter på gulvet og letter kneet noen centimeter opp fra gulvet.
Han er litt fastlåst i å bare bruke høyre fot. Men ser absolutt en framgang. Noen ganger er han riktig flink. Men så husker han ikke hva han gjorde da han fikk belønning sist, og vi må begynne helt forfra igjen. Det er nok demensen som spiller et avgjørende trekk der. Han har som kjent fått diagnosen dement. Og det ser en spesielt på nyinnlæring. Men han vil så gjene, så jeg prøver mitt beste å tilrette legge så godt jeg kan og gjøre det så enkelt at det blir vanskelig å gjøre feil. Og vi skal nok komme i land med den øvelsen også hos ham.
Vil bare ta litt lenger tid. ;-)

Ny tilbakemeling på boken "Maktskifte".

Jeg har fått en ny tilbakemelding fra enda en leser på boken Maktskifte.


Anne Marie skriver:


Boken Maktskifte av Torhild M. Hansen.

Den er lettlest, med gode avsnitt og forholdsvis stor skrift. Personskildringene er levende og troverdige.

Det er en god framdrift i boken. Hvert kapittel byr på stadig nye overraskelser, med stadig nye grøss. Det er vanskelig å legge boken fra seg.

Jeg vil kalle boken en science fiction versjon med en fantastisk historie. Og jeg kan trygt si at det er den mest spennende bok jeg har lest.

Dårlig spøk.

I dag kom naboen vår i morgenkåpe med Zanto. Jeg var helt himmelfallen for viste ikke at han hadde vært forsvunnet. Like etter ringte hun og sa at Robin var ved krysset til butikken. Så fikk tak i Robin ganske raskt. Fikk helt hette kan en vite.
Har jo ingjæra hage, så de skulle ikke kunne komme seg ut. Men etter en runde på tomten oppdaget jeg at porten øverst på tomten stod på vidt gap. Noen har kravla seg opp den bratte skråningen til porten og åpnet den. Det er helt meningsløst for folk har ikke noe der å gjøre. Og det er veldig frustrerende fordi vi nede ved huset har ingen mulighet til lå kunne se om porten er åpen eller igjen. Den skal alltid være igjen. Så nå har jeg fått tak i en kjetting, og en hengelås, og har låst porten, slik at ingen andre enn vi som bor her kan komme ut og inn den veien. Vi har en hoved ingang, som folk får se å benytte.

Blir så sur over at noen kan finne på å åpne porten, Vet ikke om det er gjort for å være morsomme eller hva som kan være grunnen, men uansett så skal det ikke skje igjen.


De kunne jo blitt påkjørt, eller forutsaket en bilulykke, eller skremt vette av noen. Mange her er redde for hunder. Så det var bra at det var den naboen som fant dem, for hun har selv en rottweiler blandig og er ikke så skvetten av seg.

Hvordan spenningsromanen Maktskifte ble til.

Jeg vil fortelle litt her hvordan ideen til denne spesielle spenningsromanen dukket opp.
Det begynte med at jeg i 17-18 års alder hadde et ordentlig mareritt. Jeg våknet våt av svette og med hjertebank. Jeg hadde hatt et skremmende mareritt, makabert.


Jeg gjorde mitt beste for å glemme mareritte de påfølgende dagene. Men historien og fortellingen hang ved meg, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på den skremmende drømmen. Drømmens handling hadde ingen begynnelse og ingen slutt.


Jeg begynte etter hvert å spinne tanker rundt drømmen og begynte å lage en begynnelse og spinne videre på historien for å finne ut hvordan den ville slutte. Syntes den var både skremmende og facinerende.


Da jeg fortalte at jeg i blant gikk og spant på en historie jeg gikk og tenkte på, fikk jeg oppfordring om å skrive den ned.


Først var jeg veldig i mot det. Var redd for hva andre ville synes, ettersom den kan være ganske brutal. Ja faktisk makaber. Men når jeg tenkte videre på historien så var den bare makaber fordi mennesker ble behandlet slik våre husdyr blir.


Det som også talte mot å skrive ned denne historien var at det å skrive alltid vært lite lystbetont. Jeg har dysleksi, og store problemer med å huske hvordan et ord skal skrives, og vesentlige problemer med setningsbygninger.


Men den eneste måten til å bli bedre av dysleksien på, er å skrive.


Dataen er et flott hjelpemiddel, og jeg var fengslet av historien. Så jeg begynte å skrive den ned i tjuve årene. Forsiktig vise hva jeg hadde skrevet til venner og familie. Flere sa at de ikke klarte å legge boken fra seg når de først begynte å lese, og var veldig begeistret. Det ga meg mot til å fortsette å skrive. Det tok flere år å få denne boken ferdig.


Jeg har vist det ferdige resultatet til flere venner og bekjente. Og fått fantastiske tilbakemeldinger fra de fleste. Flere har purret meg for å få låne manuset igjen for å lese historien på nytt. Og flere påstår at dette er den mest spennende boken de noen gang har lest.


Mens to av dem jeg har vist den til har ikke likt historien og synes den er for tøff.


Så dette er definnetivt en tøff bok. Passer ikke for de sarte skjeler. Men den er garantert spennende, så de som liker eksjen og dirrende spenning, vil denne boken bli mitt i blinken.

Manuset ble i flere år sendt rundt om til de forskjellige forlagene. Et forlag hadde en forlagsjef som var helt begeistra, men han ble nedstemt av sine medarbeidere. Et annet forlag skrev og mente at den egnet seg for å bli filmatisert. Så jeg sendte den også til norsk film, men ble heller ikke antatt der. Så nå er boken utgitt på eget forlag.

Dette er den første boken jeg har skrevet, og som ga meg mot til å skrive flere romaner, hundebøker, barnebøker og dukketeater stykker om sosial kompetanse for førskole barn.


Bare hundebøkene, og en barnebok er ut gitt foreløpig.

Innetrening med hund

I dag er jeg syk. Har ikke vært helt bra i en ukes tid. Så det blir mindre tur enn vanlig. Så prøver å kompensere den reduserte turen med en del innetrening med hundene.

I dag tok jeg video opptak av litt av treningen vår.

Spenningsromanen (Science fiction) "Maktskifte"

Jeg har skrevet en spenningsroman, barnebok, og to fagbøker om hund. Bøkene er ikke å få tak i hos en vanlig bokhandel. De må bestilles via meg.

"Maktskifte".

Dette er først og fremst en spennende actionroman. Spenningen driver leseren hensynsløst framover i et forrykende tempo, og gjør det vanskelig å legge boken fra seg.
Boken passer for moden ungdom/ voksne. Deler av boken kan være vel tøff for sarte skjeler.
Hele historien foregår i nær framtid, og kan nok også komme inn under science fiction.

Et kort resymé av handlingen i boken:
En ny dyreart med menneskelig intelligens, som er genutviklet av militærets forskere, kommer ut av kontroll. De tar store deler av befolkningen til fange.

Gjennom Maria og Bobby følger vi menneskenes kamp for å overleve.

"Maktskifte" er på 594 sider, og koster 295,- + porto

ISBN 978-82-998400-3-3

Man kan bestille boken direkt fra meg. ved å fylle ut et kontakt skjema på min hjemmeside. http://www.tormaha.com/

På min hjemmeside finner man også tilbakemeldinger jeg har fått fra lesere av boken.

Ellers så har jeg laget en reklamefilm til boken. Det er hundene mine som er i filmen, Men selv om det er hunder i reklamefilmen for boken, så er dette en bok som ikke har noe som helst med hund å gjøre i innholdet.

Ta en titt på filmen om du har lyst.

Barnebokserien om hundene Robin og Zanto

Jeg har skrevet to fagbøker om hund, en spenningsroman, og en barnebok om hundene Robin og Zanto.

"Robin og Zanto redder julen" er en hyggelig julefortelling / bildebok som

passer for barn i alle aldre. Boken viser at bare man står sammen, er ingenting umulig.

Robin og Zanto bor hos matmor som er syk.

Julen nærmer seg, og ingen juleforberedelser er gjort.

Hundene innser at hvis det skal bli jul i huset, må de selv sette i gang...

Den er på 82 sider, og koster 235 kr. + porto.
Man kan bestille bøkene ved å kontake meg enten ved å fylle ut bestillings kjema på min hjemmeside: http://www.tormaha.com
Eller ved å skrive en meil her.
Skriv fult navn, og postadresse, samt epost, og telefonnummer, og hvilken bok/bøker du ønsker å bestille, samt antall.

Det er bilder på hver side i boken som illustrerer handlingen. Jeg har solgt boken til flere barnehager hvor noen av styrerne har uttalt at boken egner seg for fremmedspråkelige barn. En lærer mener at boken egner seg også for barn med dysleksi, da boken er lettlest med stor skrift og bildene får barna til å få lyst å lese videre. Men egentlig passer boken for alle som liker hunder.

Boken ble faktisk en stor sukse på et aldershjem her. Så den passer for alle fra 2-90 er virkelig sant.

  

Flere bøker om hundene er nå på trappene. Jeg holder på å finpusse på bøkene hvor de dra på telt tur og fisketuren. De blir klar for slag i løpet av våren/sommeren 2011. De to neste bøkene er planlagt utgitt i 2012.



Robin og Zanto på telt tur



Robin og Zanto på fisketur




 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 





Robin og Zanto steller i hagen

 

Robin og Zanto bader

Boken "På sporet."

Jeg har skrevet to fagbøker om hund "Triks med hund", og "På sporet", samt en barnebok og en spenningsroman. Ingen av bøkene er å finne i en vanlig bokhandel. Bøkene må bestilles gjennom meg.
Det vil si boken På sporet er unntaket, Den kan en også få tak i på nettsiden Canis.no de selger også denne boken. De likte den så godt at de ville ha den med i sitt sortement. Bedre reklame for denne boken kan en vel nesten ikke få.

"På sporet” er en bok som passer for alle hunder og hundeeiere. både for den som vil aktivisere hunden, og for dem som vil delta i konkurranser. Boken tar oss med inn i hundens luktverden, og gir leseren kunnskap til å trene menneske spor.

I tillegg til turer trenger hunden å bruke hodet. Fordi luktesansen er viktig for hunden, elsker den å få oppgaver som innebærer bruk av denne sansen.

Å spore øker selvtilliten og gir en tilfreds og fornøyd hund.

Boken er på 106 sider og koster 249,-

Porto. kommer i tillegg.

Boken kan bestilles enten ved å fylle ut et bestillings kjema på min hjemmeside. http://www.tormaha.com
eller ved å skrive en meil her.Du må oppgi ditt fulle navn og adresse, samt epost adresse og telefon nummer. Samt hvilken bok/bøker du ønsker, og hvor mange eksemplarer. Så sender jeg boken med regningen i med det samme jeg mottar bestillingen.
Bestiller du utenfor Norge, ønsker jeg forhåndsbetaling før jeg sender boken.
Under her er en presentasjons film jeg har laget for de to fagbøkene om hund, og barneboken.

Boken "Triks med hund".

Jeg har skrevet 2 fagbøker om hund. Man kan kunn få bøkene ved å bestille dem direkte fra meg.

”Triks med hund” er en bok som passer for alle hunder og hundeeiere

Hunder trenger i tillegg til turer å få målrettede oppgaver og bruke hodet. Det å lære nye ferdigheter, og føle at man lykkes, er både oppbyggende og øker selvtilliten. Man får en tilfreds og fornøyd hund, og det er med på å styrke båndet mellom hund og eier.

Boken gir leseren grunnteorien i innlæring og trening med hund.


Den inneholder eksempler på mange forskjellige triks, med en detaljert ”skritt for skritt – beskrivelse” av hvordan en kan gå fram.

Boken passer både for dem som er helt ferske på hund og hundetrening, og dem som kan en del fra før.

Boken er på 230 sider og koster 275,- kr. Porto kommer i tillegg.


Bilde eksempel fra boka.



For bestilling av boken, gå inn på min hjemmeside http://www.tormaha.com  Eller kontakt meg her . Jeg må vite din fulle postadresse, telefon nr. og helst din epostadresse, og natruligvis hvilken bok du ønsker. Så legger jeg ved regningen. Ved kjøp av bøker fra utlandet ønsker jeg forhåndsbetaling.

Hundebladet "Vi med hund" nr. 9/2010 på side 32. har skrevet en bokanmeldelse til boken. som en kan se under her.

Jeg har laget en presentasjons film hvor en kan se noen av tirksene i denne boken. Filmen presenterer også spor boken og en barnebok. Ta en titt om du har lyst å se. Klikk filmen under her

Hurra for molbo Norge.

I dag hadde jeg avtale på Lingningskontoret. Skulle heve skatteprosenten. Er livredd for restskatt til neste år. Fikk en stor restsaktt for en del år tilbake, og den har satt skrekken i meg.


Der fikk jeg vite noe som fikk meg til å bli ganske oppgitt av molbo Norge. Vi sløser med skattepengene så det er til å grine av.


Jeg skulle jo få meg et nytt skattekort. Og hun på ligningskontoret kunne skrivet ut skattekort til meg. Men hun hadde faktisk ikke lov til å gjøre det. Det skulle gjøres sentralt. Så ville de sende det til meg. Altså jeg var der, hun kunne gi meg kortet rett i hånden. Men de insisterer på å betale porto.


Videre kunne hun fortelle meg at det var faktisk egene folk som var satt til bare å kontrollere folk som henne, og som ville gi henne på pokkelen om hun skrev ut skattekort.


Så vi bruker skattepenger på å kontrollere at folk ikke sparer staten for porto kroner. Det virker så molboaktig at jeg får ikke sakt det. I stede for å sette folk til å passe på at det ikke blir skrevet ut skattekort, så kunne man bare fikse datapogrammet slik at det ikke lot seg gjøre, Så sparte man en masse lønninger i hvert fall. Blir litt sur over at man lønner folk til å passe på at folk gjør jobben sin.


Helt greit for meg selvsagt. Jeg fikk nå gjort det jeg skulle. og kortet kommer i posten. Men jeg tenker på det samfuns økonomiske sløsingen som dette innebar.

Oppvisning i Barnehage

Fikk bare lyst å fortelle litt om en litt spesiell dag i forige uke..

Før helgen ringte styreren i en barnehage og lurte på om ikke hundene mine kunne komme på besøk i barnehagen. (Jeg var naturligvis også velkommen)

Barnehagen har kjøpt barneboken jeg har laget om hundene mine, og ungene føler derfor at de kjenner dem. Og de hadde så lyst å hilse på hundene i virkeligheten.

Så i dag dro vi da. Vi skulle være inne i gymmsalen i barnehagen.

Jeg fortalte litt om hvordan en skulle hilse på hunden og hvor viktig det var å spørre om lov før de hilste. Så fikk de som hadde lyst lov å øve seg på den roligste av hundene mine. Var flere som ble riktig flinke til å spørre om lov, og flinke til å hilse pent og rolig på hunden.

Etterpå hadde vi litt oppvisning. Hvor den yngste hunden min gikk på to, tredde ringer på en stang, stablet kopper oppå hverandre, og gikk baklengs. Eldste hunden ryddet opp en del leker som noen unger fikk lov å rote utover.

Så holdt tre av de eldste barna hver sin rokkering som yngstehunden hoppet i gjennom. Så hadde jeg en hjemmelaget stor kuleramme hvor hundene telte så mange kuler ettersom de forskjellige ungene fortlate hvor gamle de var. Flyttet kuler fra en side til en annen like mange kuler som altall år. Det var populært. ;-)

Og til slutt fikk barna gi godbiter til hundene.

Vi holdt på i en liten time. og ungene satt som tente lys hele tiden og fulgte med. Ganske utrolig for de var temmelig små mange av de barna.

De voksne skrøt veldig, og synes det var en fin oppvisning og hyggelig besøk.