Veternærbesøk 31.03.2011

Ja vi var altså i hos veternæren i går. Først ville veterinæren se Robin gå. Han mente at Robin gikk som en bavian. Og mente at høyre bakfot hadde han ikke helt kontroll på. Han hadde gått ned 2,3 kg på halvannen uke, det var litt urovekkende men ikke overraskende.


Han hadde framdeles ikke feber, men noe høy puls. Som vist nok betydde at kroppen slet med noe. Helhets inntrykket var uforskammet bra forholdene tatt i betraktning. Han syntes Robin så både kvikk og våken ut. Og virket mye bedre enn han hadde forventet seg.

Kulen i ganen er kreft. Men det er helt uaktuelt å fjerne den svulsten. Da må alt bløtvevet i ganen også fjenes, Og det vil gjøre det vanskelig å spise uten at maten kommer ned i lufrøret eller opp i nesen. Man kan heller ikke transplantere en annen hinne inn i stede for ganen, for så langt er ikke legevidenskapen komet. Så svulsten vil ikke bli behandlet på noen måte. Vi fikk ikke sett på svulsten i går. Han prøvde, men så at vi måtte dope ned hunden for å få det til. Hunden må gape veldig høyt og ungen draes litt ut. Og Robin ga utrykk for at han syntes det var vondt. Så da ville vi ikke gjøre det, og valgte å ikke dope ned hunden for bare å se på svulsten.

Jeg vil merke om den blir for stor. Da vil han få problemer med å svelge ned mat. Og kommer vi til det punktet, vil det ikke være noe valg, naturlig vis. Men veterinæren kunne ikke si om den vokste, eller hvor fort, Det var helt umulig å uttale seg om. Heller ikke kunne han si hvor lenge den hadde vært der. Så i teorien kan han ha hatt den svulsten der en stund. Det vet vi ikke.

Så var det den generelle almentilsanden med dårlig koordinasjon på beina. Og slapphet. Det mente veterinæren kunne være en av to ting. Det han trodde mest på var at det var bakterier fra den kulen han hadde i halsen. Den digre verkebyllen det hele begynte med. At de har satt seg i ryggeraden et sted, og beynt å vokse og lage press på nervene. Hvis det er tilfelle vil han få vite mer via blodprøvene og også vite hvilken type antibjotika som vil være mest effektiv. Og da er det store muligheter for at Robin vil få en mye bedre bevegelighet og mer overskudd. Hvis vi får bukt med de bakteriene helt.

Alternativt kan det være kreften har spredd seg. Noe som vist nok ikke var så veldig sansynelig, etter som det var en kreft type som ikke var så vanlig med spredning av.

Så nå venter vi på svar på ny blodprøve. Så vil vi kunne vite mye mer om hvordan mulighetene Robin har for å få det bedre.

Må innrømme at jeg har hatt det veldig vanskelig nå i det siste. Det er så vanskelig å vite hva som er rett å gjøre. Kjønner jo at det er en sansylighet for at klumpen i ganen er medvirkende på den reduserte apetitten.

Men det at Robin fortsatt har gnisten og i blant virkelig viser livsglede, har vært helt avgjørende i min avgjørelse for å prøve alt for å bedre hans situasjon. Prøver å la ham bestemme og fortelle meg hva som er rett.

Og jeg vil prøve så godt jeg kan å legge forholdene til rette og gi han innhold og gode opplevelser tilpasset hans nåværende situasjon.

Det er sikkert noen som vil synes det er ufornuftig å ikke sette foten ned og si at nok er nok. Særligl med tanke på at han nok plages av svulsten siden apetitten er redusert.


Men jeg kan ikke si nok er nok så lenge Robin viser livslyst og glede. Det betyr at han selv føler at livet har en mening framdeles. og så lenge han føler det, vil jeg prøve alt jeg kan for å hjelpe ham til et bedre liv. i samråd med veterinæren selvsagt.

Kommer til å prøve å få til både heeling og masjase hver dag nå framover med Robin. Det vil ikke helbrede ham, men kanskje gjøre at han føler seg litt bedre