I natt, i tre tiden spratt pluteslig Zanto ut av sengen sin og var så stressa. Så jeg trodde at han måtte på do eller noe og stak beina i tøflene og grep lommelykten og tuslet ned trappene. Men Zanto ville ikke ut. Han så uforstående på meg da jeg ba han gå ut å tisse. Så jeg ba han legge seg i sengen sin. Men han så skrekkslagen på sengen og rygget bakover. Jeg kunne ikke begripe de rare faktene ...til lillegutt så jeg gransket sengen, og oppdaget en død flue.
Da fluen var fjernet, ba jeg Zanto på ny å legge seg. Han nærmet seg forsiktig sengen på stive bein. Som han var klar til å stikke av på et øyeblik. Varsomt sniffet han og gransket hele sengen før han med et tilfrets sukk gikk inn i sengen å la seg.
Snakk om at en liten flue til og med en død flue kan velte stort lass. Men Zanto har litt noya for insekter i sin helhet da.
Hvis soveroms vinduet er oppe om natta og et insekt flyr forbi spretter han opp og evakuerer. Så vinduet må igjen i grålysningen før insektene begynner å bli aktive. Rare gutten. Men han har blitt stukket av jordveps flere ganger, og det er vel noe som henger i tenker jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Stakkars Zanto. Barnum var fryktelig opptatt av ein langføtting i går. Den svirra rundt arbeidslampa mi som eg har over strikkemønstera mi. Der skulle også Barnum vere. Han fekk seg ein skikkelig kipp i stad, da han drog i snora til persienna, eg har gjentatte ganger sagt "nei" men i dag brydde eg meg ikkje. Plutselig fallt den ned og stakkarst Barnum hoppa mange meter bortover golvet. Etter det har han ikkje rørt den snora.
klem
Du vet, de glemmer aldri! Og har han møtt jordveps, trodde han kanskje det er det det var. Min andre storpuddel, Leo, ble en gang stukket av en veps på halerota. Han glemte det aldri. Hver gang en veps nærmet seg, sprang han og gjemte seg under salongbordet - med halen mellom bena, bokstavelig talt.
Legg inn en kommentar