Tirsdag den 21 August opptredde Zanto på et aldershjem.
Da vi kom på stedet fant jeg fram sakene vi skulle jobbe med og låste Zanto inn i bilen. Da alt var klart og Zanto skulle hentes inn, var bilnøklene søkk borte. Jeg gjennomsøkte alle stedene jeg hadde vært. men ingen nøkler å se. Og reserve nøklene til bilen viste jeg befant seg inni bilen. Kjempe smart.
Svetten begynte å sprette av ren nervøsitet. Ikke bare satt en masse folk i stua og ventet på å få se Zanto. Zanto var faktisk innelåst i en lukket bil. Vinduene var igjen da det kun var et øyeblikk han skulle være der, og det var overskyet og ikke påtrengende varmt. Men mye tydet på at det ikke var en blivende tilstand, da solen truet med å titte fram. Han kunne ikke bli værende i blien. Men omsider dukket nøklene opp i en lomme i triksebeggen. Et sted jeg aldri har lagt nøklene før. Snakk om rotehue.
Var så lettet over at nøklene kom til rette. Men svetten forsatte å sile. Nerve svette. Rant ned i øynene så det var vanskelig å se. Lommetørkle ble på et blunkt gjennomvått. he he.
Videre hadde jeg på meg en ny bukse som viste seg å være av den typen som siger. Så stadig måtte jeg så distre som mulig hipse buksen oppigjen. Kjempe pinlig. he he.
Synes Zanto var veldig flink. Merket at han ikke var helt seg selv under koppe stablinlgen. Ble en del fall av kopper, men vi kom nå oss omsider til den minste koppen.
Regning på kuleramme gikk bra. Men ser i ettertid at jeg skulle flyttet kulerammen da han begynte på det andre regnestykket, slik at flere fikk se at han regnet. Alltid lett å komme på de glupe tingene i ettertid.
Så gikk det ganske bra med. de andre øvelsene til vi nærmet oss slutten. Da så jeg at han begynte å bli ordentelig sliten og det gikk ikke særlig bra. Men tror ikke publikum la merke til det. Han har aldri i sitt liv gått dårligere på plass, eller snurret tregere.
Men i det store og hele synes jeg at det gikk veldig bra. Men ser at vi egentlig holdt på litt lengre enn det vi burde i forhold til Zanto. Synes det er trist. En skal bare to tre år tilbake før det virket som han ikke kunne bli sliten. Han hadde en tilsynelatende utømmelig energi og kapasitet til å holde fokus.
Men det virket som de som så på koste seg og lo litt i blandt. Så det var jo hyggelig. Har fått tatt opp en video av oppvisningen, slik at jeg fikk se litt hva som kunne vært gjort bedre. Er veldig lærerikt for meg selv å se slikt på film. Og hyggelig å ta vare på.
Jeg legger her inn noen bilder fra filmen fra oppvisningen. Ansiktene til de som ser på har jeg kladdet og gjort ukjennelig siden jeg ikke har spurt om lov til å sette inn bilder på nettet. Regner med at det da må være greit.
4 kommentarer:
Det var koselige bilder å se. Det ser ut som han er glad for å jobbe, alderen til tross.
Det er trist å tenke på at tiden går så alt for fort for våre firbente, små venner.
Og det er riktig som du sier, fint å kunne ta vare på minner.
Er sikker på at tilskuerne hadde en fin opplevelse, og nøklene kunne jo ikke være så langt unna, men kjenner følelsen, kan man trygt si !
Ha en fin helg, Torhild !
Klem fra Lilleba på Rusk og Rask
Å, så stolt du må vere av Zanto !! Han er så dyktig. Sikker på at dette var stor underhaldning for bebuarane.
klem frå Petrine og Barnum som har den nærmaste familien som publikum (enda) hihi. :))
God helg :)
Tusen takk for kjempe koselige kommentarer Lilleba og Petrine. Setter stor pris på de hyggelige tilbakemeldingene.
Var ikke klar over at en av de som så på var en av dine Petrine. Det var da hyggelig.
Så fint å lese om deg og Zanto!
Legg inn en kommentar