Jeg har nå funnet fram den hjemmesydde selen til valper, og bruker den som en sikrehets sele til Kaiza. I et par dager nå har vi jobbet med tilvenning til selen i bil. Og nå tok vi turen helt til Førde med Kaiza i baksetet festet til sikrehets beltet. Hun var helt fantastisk og sov mesteparten av veien. Vi satte inn mange stopp under veis hvor hun fikk lufte seg og bevege seg litt mer.
Zanto sitter som vanlig i framsetet. Det er hans faste plass så sant vi ikke har en passasjer.
Kaiza og Zanto ble med meg til Øyen legen. Etterpå satt vi litt på torget på en benk så Kaiza skulle få se litt på folkelivet. Det var heldigvis ganske rolig og lite folk ute i dag. Så det ble en helt grei opplevelse for henne.
Kaiza sitter litt på fanget, det er mange nye inntrykk og det blir man litt sliten av.
Kaiza var med inn på Våpenloftet som også er en dyrebutikk. Der fikk vi oss litt mer valpefor.
Her hilser Kaiza på en Gordon setter tispe i dyrebutikken. Det var en rolig og snill tispe. Men Kaiza syntes hun var litt skummel.
Etterpå dro vi til Felles kjøpet for å se etter hva de hadde på tilbud av tyggebein. Og der ble vi invitert på en veterinær kontroll av selvste Trude tror jeg hun heter. Hun har hatt en egen TV serie. Så det var kjempe artig. Hun sjekket begge hundene mine. Hun syntes de var kjempe hyggelige begge to. Og Kaiza ville hun gjerne ha med seg hjem. Hun syntes Kaiza var helt bedrårende.
Etterpå dro jeg til Coop for å handle litt matvarer, og det var første gangen jeg lot hundene være alene i bilen. Det gikk helt greit. Valpen sov hele tiden og Zanto satt og gjespet.
I dag har vi så vidt begynt innlæringen til klikker på Kaiza. Har også begynt å koble ordet "Kom" med det å bevege seg raskt mot meg.. Sier "kom" hver gang hun av seg selv løper mot meg, og roser masse når hun kommer fram. Synes det var en fin start. Hun er også blitt ganske flink til å slappe av og ta det med ro mens jeg ser på tennene hennes. Om ikke lenge kan jeg ta fingeren over tennene hennes... tenker jeg. Så er det å introdusere henne til børsten. Tenker at om et par uker kan vi begynne med tannbørste. Fin framgang. Kaiza har i dag hilst på en blind gammel mann. Han kunne ikke se henne så han følte over hele henne for å se med fingrene. Det synes hun var helt greit. Han gikk med hvit stokk. og det var også helt ok for henne.
Nå har valpen kommet i hus. Hun har fått navnet Kaiza. Hun er en aldeles herlig valp. Jeg har snart hatt henne i en uke nå. Hun er både tillitsfull og nyskjerrig. Og som de fleste valper skal alt undersøkes og smakes på. Hele stuen er full av leker og saker som er lov å tygge på. Og prøver å avlede og bytte det som ikke må tygges på mot det som er lov. Stort sett går det greit.
Foreløpig har hun bare gjort fra seg en gang inne. Så det er jo strålende. Men det betyr ikke at hun er renslig. Hun går på do når hun må. Hun er for liten til å kunne holde seg og til å gi beskjed. Så jeg bærer henne ut hver eneste gang hun våkner fra en høneblund, Etter hun har lekt, eller spist. Det betyr veldig mye ut og inn. Men det hører jo med slike småtasser. Vi er ute bare tre ganger i løpet av natta. Så det synes jeg er veldig bra. Hun er en langt roliger valp enn det Zanto var på hennes alder. Zanto var ekstremt aktiv. Så er litt artig å sammenligne litt sånn.
Jeg har begynt å venne henne til å bli stelt. Børster henne hver dag med en myk børste. Vet at puddelen skal børstes med karde, men valpepelsen er så myk at de spisse tennende på karden fort vil bli ubehagelig for henne. og på dette stadiet er floker ikke noe problem. Det viktige er å venne seg til å bli børsta. I går klippet jeg og filte en klo også. Skal framover ta en klo hver dag. Slik at det er noe hun vil venne seg til og det å ta alle klørne på en gang kan bli en tålmodighets prøve og stress for en så liten tass. Jeg er tilhenger av gradvis tilnærming.
Hver dag nå har jeg lettet på leppene og sett på tennene. Nå takler hun det helt greit, så neste steg er at jeg skal stryke forsiktig over tennene med fingrene. Og dermed gradvis tilnærme oss det å børste tennene. Ørene blir også tittet litt på selvsagt. Har laget oss et fast morgen rituale.
Vi har også begynt med båndtrening. Vi begynte samme dag jeg fikk henne og trente på å gå i band mens vi ventet på de forskjellige tågene. Vi hadde en del tog bytter på vei hjem fra Sverige. Og da var det greit å få henne litt sliten, så hun ville sove under transporten. Det funka helt fint. Over her kan en se en liten film av Kaiza 8,5 uke gammel som går i band for første gang. Her har jeg knytet et langt band fast i hundebandet slik at jeg kan gå lenger i fra, om hun ikke følger etter med det samme.
.
Når hun drar motsatt vei står jeg helt i ro, og venter til hun slakker bandet og roser henne for det. Det er nå det er viktig at hun lærer at å dra i bandet gir ingen ressultater. Særlig når en har to hunder så er det ikke akseptabelt at hundene lærer seg å dra i bandet.
Men noen ganger er det selvsagt helt stopp. Omgivelsene må granskes, så da står vi i ro og venter til hun har sett eller luktet seg ferdig. Alt er jo nytt for henne.
Jeg hare også jobbet litt med innkalling. Men foreløpig har jeg ikke innkalling på henne. Men det er noe vi jobber med. Hun er flink til å følge med og vil være der det er folk.
Jeg har laget en liten aktivitets bane i hagen for å distrahere henne litt fra gravingen. Hun elsker å grave. Så skal finne et sted i hagen hvor graving er lov, så hun kan få grave der om hun har behov for det.
Se filmen til venstre her for å se aktivitetene jeg har laget til henne.
De første dagene hjemme var et sjokk for min kjære gamle Zanto på 8 år. Han ble rett og slett kvalm av å se valpen. Han fikk lange tykke slev klaser på begge sider av munnvikene. Ville ikke ha mat, eller godbiter. Og tok rennefart for å komme forbi valpen. Knurret om hun kom for nærme. Men gradvis har kvalmen gitt seg, han slever ikke lenger. Og ser nyskjerrig på henne. Han takler at hun nærmer seg mer enn før. Men fortsatt har de ikke helt funnet tonen. Men forhåpentligvis er det noe som vil komme seg etter hvert. Ved et par anledninger i går prøvde valpen å leke med Zanto. Og da ble Zanto redd valpen. Og en gang prøvde Zanto å leke med valpen, og da ble valpen redd. Så de har et lite komunikasjons problem. Men det er jeg ganske sikker på vil løse seg. Særlig etter som valpen blir større og mer robust, og vil tåle bedre leken. Valpen veier 4,3 kg. og Zanto 30 kg. Så det er stor forskjell dem i mellom.
Kaiza har truffet på en tipetansk spaniel tispe for noen dager siden. Det gikk bra. Kaiza var litt redd for den tre år eldre tispen. Så de holdt litt avstand til hverandre. Dette bilde er det nærmeste de kom hverandre.
Mandag la jeg ut et lite godbit søk for Kaiza som hun jobbet fokusert og ivrig med en stund.
Det er så uvirkelig om en uke får Zanto seg en lillesøster.
(Det blir mest trolig den valpen som står øverst på bildet til venstre.)
Det blir så spennende. En av de tolv søte små til Eva Fallqvist Skal flytte til Vestlandet. Sansynligvis den med grått halsband. Var på loftet for en liten tid siden og hentet ned ...valpesengen en pappeske som valpen den første tiden sover hos oss, til jeg vet at den ikke vil tygge på hundesengen. Det artige var at Zanto fikk det for seg at han ville ligge i valpesengen. Han strevde mye for å komme seg ned i pappesken. Og lå en stund og stønna og prøvde å sove, men til slutt reiste han seg med et sukk og la seg i sin egen seng. Men flere ganger siden har han tatt turen ned i valpesengen igjen. Vet ikke om det skaper minner, eller om han faktisk gleder seg til at det skal ligge noen i den sengen, eller at han bare liker madrassen i den sengen. Hvem vet. Artig uansett da. Men den sengen er for liten for en voksen storpuddel, det er i hvert fall sikkert .
25. mai 2013
Flotte turer i mai.
Av en eller annen grunn får jeg ikke satt inn filmene på vanlig måte her inne. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg har derfor laget link og en kan klikke på navnet på fjellet for å komme inn på filmen. Er det noen som forstår hvordan bloggen kan plutslig nekte meg å komme inn på youtube filmene mine? Før var det lett tilgang og enkelt å sette inn filmene fra yutube. Nå påstår bloggen at det ikke er noen filmer på yutube som er mine. ubegripelig. Ja ja. Her er litt fra de beste turene vi har hatt i det siste.
Sørbøheia i Hyllestad kommune 360 M.O.H. 15.05.2013
Vi gikk opp fra aldershjemmet og ned ved Gil. Starten av stien er ikke merket. Stien under veis er veldig sporadisk merket, men stien er tydelig og ganske lett å se. Turen opp fra aldershjemmet er bratt, men det er ingen skumle partier synes jeg. Turen ned mot Gil, er fuktigere og noe mindre bratt. Utiskten på toppen er helt flott. En helt grei rundtur.
===========================
Selve toppen er i Hyllestad kommune, men vi gikk opp i fra Høyanger kommune, nærmere bestemt Nordstrand Gudmunsos. Parkeringen er helt unik. Starten er godt merket, og stien er serdeles bra merket hele veien opp. Man ser til en hver tid neste merke og hvor en skal gå. Stien er noe fuktig, og ved en anledning må en krysse en elv. Det var elven som var det vanskeligste punktet for oss, da det var stor vannføring. Man kan med fordel gå med støvler på denne turen. Utsikten er fantastisk. Man kommer raskt opp i høyfjellsterreng. En fabelaktig tur jeg kan anbefale for de fleste. Vi brukte 6,5 time på turen tur re tur, i rolig tempo.
==============================
Teigesåta i Hyllestad kommune 441 M.O.H. .19.05.2013
Parkeringen er grei. Starten av stien er ikke på noen måte merket. Man må lese av kartet hvor starten av stien begynner. Stien opp gjennom skogen er sporadisk merket med tærninger som henger i trærne. Stien er serdeles bratt. Enkelte partier av denne delen føles ikke trygg. En bør ikke ha høydeskrekk her. Dette er en tur som er best å gå når det har vært tørt noen dager. Når en kommer over tregrensen forsvinner merkingen helt. Jeg mistet stien til tross for at jeg prøvde å lete den inn igjen. Men ente med å følge kartet slik jeg husket det. Vil anbefale å ha med kart. Men varden var virkelig et syn. Fantastisk utsikt og flott topp. En virkelig minnerik tur. Vi brukte 7 timer tur re tur.
Nå har vi hatt noen fantastiske turer i det siste. Været har vært så strålende i flere måneder selv om det har vært kaldt. Men nå har snøen smeltet så pass at det går an å komme seg opp på toppene uten å vasse i snø.
Først tok vi en tur opp på en fjelltopp ute i havgapet nærmest. Den heter Bygdeheia og er nesten ytterst i Fjaler kommune.
En fantastisk tur. Starten av turen er ikke merket i det hele tatt, men lengre oppe over tregrensen er den bra merket, med både skilter og benker under veis. Når en kommer opp over tregrensen går en innover et herlig høyfjellsterreng. Nesten flate vidder før en kommer opp på toppen. En praktfull tur med fantastisk utsikt. Er ganske lett og grei tur, om en ser bort fra beitet vi må over, som er den tyngste delen av turen.
Ondag 10.04.2013 gikk vi på Torgeirsletta som er en fantastisk og lang tur. Også her har vi en flott utsikt på hele veien oppover.
Vi prøvde først å følge kartet og gå opp fra Øen, men der har de laget trapp over gjerdene. Det er mange gjerder som må foseres med trapp. og disse trappene kan ikke hunder gå på. Det er piggtråd i fire lag langs gjerdet, som gjør at det er uforsvarlig å la hunden hoppe over eller prøve å krype under gjerdet. Så skal en ha hund med seg på turen fra Øen, bør en ha med seg noen som kan hjelpe en med å ta i mot hunden når en løfter den over gjerdene. Eller en bør ha så små hunder at en kan holde den i en hånd, eller putte den i ryggsekken. Jeg syntes det var for uforsvarlig å gå veien opp fra Øen. Sjangsen for at hunden ville bli skadet var for stor.
Så vi gikk opp på fjellet fra Smilden som er en umerket sti. Den stien er noe overgrodd, men er ikke så veldig vanskelig å finne om en legger litt godvilje til. Og når en kommer opp over tregrensen og over einekrattet kommer man inn på veien fra Øen som er godt merket. Fantastisk flott tur. Var punktvis svidd lyng nær toppen, så det ser ut til at det har vært brann tilløp her.
