Hei. prøvde å svare deg ved å legge inn en kommentar under filmen med trikstrening av Zanto. Men etter femte forsøket har jeg gitt opp og svarer heller ved å legge inn et nytt blogg inlegg.
Takk for koselig hilsen i min blogg. Ja har ikke vært flink til å skrive i bloggen. Har vert og er veldig slilten om dagen. Så mye som må gjøres og store vansker med en ankel. Savner også Robin veldig mye.
Ja det å ta kontakt er noe av det første jeg jobber med når jeg får en valp.
Det er viktig at man er mer spennende enn alt mulig rundt en av forstyrrelser. Det gjør man blandt annet ved variabel belønning. Og også å belønne proposjenalt med hundens innsats og gjør belønningen spennende og morsom. Jo mer forstyrrelser jo flottere belønning. Også viktig å sette ned på kravene på øvelser hunden alt kan når det er en del forstyrrelser, og øke dem gradvis. Slik at når hunden har det vanskelig blir øvelsene enklere.
Lar hunden seg distrahere av fluer, så ville jeg sett mer på belønnings systemet. For eksempel. gir man godbiten rett i munnen hver gang. I så fall blir det fort kjedelig og forutsigbart. Prøv å belønn på spennende måter, Som for eksempel og la hunden selv lete seg fram til belønningen. ved å slippe godbiten i gresset. Eller trille gobdbiten bortover bakken, så hunden får en liten jaktlek i tilleg. Da får du en dobbel belønningsefekt. En annen gang kan du belønne med en leke, eller kyle ballen av gårde, eller la hunden lete seg fram til ballen som du har gjemt. Variasjon skaper spenning og arbeidsglede. Ikke belønn på samme måte hele tiden. Men unngå belønningsformer som gjør ham stresset. Blir han stresset av ballkasting, så ikke bruk det.
Det er også viktig at hunden ikke hele tiden må strekke seg etter å lære noe nytt, men innemellom trene på noe som er lett, og som hunden kan.
En annen ting som er kjempe viktig er at man ikke skal la seg rive med av god framgang, men gi seg mens en har det morro og hunden får det til. Da blir det at han får det til den siste asosiasjonen hunden har på øvelsen, og den er positivt innstillt til mer trening. Men foretter man til hunden blir sliten og ikke får det til lenger vil det bli det hunden husker at nei dette var vanskelig, og heller ikke så motiverende å jobbe med.
Ellers vil jeg anbefale boken min :Triks med hund, Der står det mye om hva en kan gjøre for å oppnå treningsglede med hunden.
Blir han døv for deg, så bare bind ham og gå litt vekk fra ham og ikke se på ham, stå med ryggen til og vær helt kjedelig og passiv. Ikke kjeft og snakk hardt til hunden, men avvis ham. Ikke la noen gå bort til ham. Slik at han står der å kjeder seg. Så prøv igjen, viser han deg interesse så ros masse og jobb litt med ham, be ham gjøre noen enkle øvelser som han kan veldig bra, og ros mye, for øvelsene han alt kan. Fordi han utfører dem under forstyrrelser. Unngå i begynnelsen øvelser som medfører at han kommer i en utsatt posisjon om han er utrygg på omgivelsene. Slik som dekk eller rull rundt, bukk.
Enda et godt tips er å øke avstanden til forstyrrelsene til en avstand som han kan klare å fokusere på deg. Sakte men sikkert reduser avtanden etter som han mestrer.
Er han forsatt uintressert så fortsetter du å være helt kjedelig. Så tenker jeg nok at du får ham til å følge med deg ganske så snart.
Hilsen Torhild.
tormaha@online.no
http://www.tormaha.com/
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hei Torhild,
og takk for langt og flott svar med masse gode råd. Vi har faktisk lenge tenkt på å kjøpe den boka di. Får man den i bokhandelen, eller kan vi bestille den direkte fra deg?
Jeg er så utrolig imponert over hva du får til med hundene dine, og det er så morsomt å se på filmene at Zanto synes at dette er kjempegøy.
I dag har vi så smått prøvd ut rådene med variable godbiter. Vi jobber mye med å få Eddie til å gå pent i bånd, og det kommer seg. For en måned siden var han helt håpløs. Han nesten strupte seg selv for å komme framover. Nå kan han gå med slakt bånd i perioder av gangen, men kommer det noen unger eller en annen hund er han like ille som før. Vi prøver å lære ham at om han henger i båndet, så får han ikke lov til å hilse på. Men, det er ikke lett for han er jo bare så utrolig ivrig, stakkar. Han vil så gjerne bort å snuse. Vel, vi får bare stå på.
Må forresten få takke deg for alle tips som du har lagt ut om stell av storpudler også. Vet nesten ikke hva vi skulle gjort om vi ikke hadde kommet over siden din. Vi er stadig vekk innom for å lese mer. Flott at du har tatt deg tid til slikt.
Hei. Takk for hyggelig kommentar. Boken min finner du ikke i bokhandelen. Den kan kjøpes direkte fra meg, enten fra min hjemmeside, der er bestillings skjema som kan fylles ut. Eller man kan skrive meil direkte til meg tormaha@online.no Huks å oppgi hvilke bok/bøker en ønsker, e-post adresse, telefon nummer og selvagt postadressen så jeg vet hvor jeg skal sende boken.
Når det gjelder å gå pent i band pleier jeg alltid å ha både halsband og sele på hunden, slik at når hunden er koblet i sele er det greit å dra og i halsband skal den gå pent, uten å dra. Det er fordi jeg mener at det er mye forlangt at hunden på en hel tur skal gå pent. Det er tøft nok for selv voksne hunder, og tøft å få til for valper og unghunder. Tren korte strekk av gangen, og vær konsekvent, ikke tillat at båndet strammes, når bådet er koblet til halsbandet. Så kobl den så i sele slik at den får seg et friminutt. Og får anledning til å snuse litt, og tenke på andre ting.
Unngå å bruke fleksiband koblet til halsbandet, for å kunne bruke fleksi bandet må hunden dra og da vil en motarbeide seg selv. Men fleksiband kan fint brukes på selen. Hunden lærer seg fort å se forskjell på sele og halsband.
Ja det å møte andre hunder er en utfrording. Det beste er om en kan gå et sted hvor de andre hundene og eierne er mer forutsigbare, som for eksempel å på en hundeklubb eller noe. Så kan en jobbe med hunden ens på en så stor avstand til de andre hundene at det blir en overkommelig utfordring for hunden din. Øk avstanden til hunden takler situasjonen, så redusere avstanden gradvis, mens en har kontrollen.
Men ønsker dere lykke til vider i treningen på møtesituasjoner. Det er faktisk et punkt jeg sliter litt med selv også. Mest fordi vi kan gå her i flere måneder uten å se en annen hund, og når vi endelig ser en, så blir det vel nesten et sjokk for oss begge. ;-)
Hilsen Torhild.
Hei jeg har nå oppdaget at jeg ikke kan skrive inn kommentar i egen blogg som meg, men om jeg oppgir meg selv som anonym får jeg svart. Merkelig. Ja, ja en lærer så lenge en lever.
Hilsen Torhild.
Legg inn en kommentar